En anglisisme kan være et lånt ord, et oversatt uttrykk eller en grammatisk konstruksjon som er påvirket av engelsk. Noen lån kommer inn nesten uendret og beholder den opprinnelige formen. Andre tilpasses uttale, stavemåte og bøying slik at de etter hvert føles norske for brukerne.
Lån er en vanlig språklig prosess
Språk har alltid lånt fra hverandre. Handel, migrasjon, teknologi og populærkultur gjør enkelte språk særlig synlige i bestemte perioder. Engelsk påvirker norsk sterkt i dag, men norsk ordforråd bærer også spor av blant annet dansk, tysk, fransk og latin fra tidligere århundrer.
Et lånt verb kan få norsk infinitivsending og norsk bøying: «å streame», «å googl-e». Et engelsk uttrykk kan bli oversatt ledd for ledd, som «hjernestorm» fra brainstorm. Over tid kan brukerne slutte å oppfatte formen som fremmed. Mange norske ord som oppleves som hjemlige, har en gang vært tydelige importord.
Ulike typer anglisismer
Forskere skiller gjerne mellom direkte lån, oversettelseslån og betydningslån. Et direkte lån beholder formen fra engelsk: feedback, deadline, selfie. Et oversettelseslån gjengir ledd for ledd: skyscraper blir «skyskraper», highlight blir «høydepunkt». Et betydningslån skjer når et eksisterende norsk ord utvider betydningen sin etter engelsk modell: «å realisere» i betydningen «å innse» stammer trolig fra engelsk realize.
Disse kategoriene glir ofte over i hverandre. Når engelske ord får norsk bøying, er de ikke lenger rene direktelån, men de oppfattes heller ikke som oversettelser. Det er denne glidende tilpasningen som gjør korpusstudier nyttige: de viser hvordan ordene faktisk oppfører seg i bruk, uavhengig av kategorien de tildeles i en ordbok.
«Casino» og «kasino» som eksempel
Ordet casino kommer ikke fra engelsk, men det viser hvordan internasjonale ord beveger seg mellom språk og skrivemåter. I norsk finnes både formen «casino» og den normerte skrivemåten «kasino», med ulike assosiasjoner i faktisk bruk.
Den internasjonale skrivemåten er den som går igjen hos kommersielle norske nettsteder på feltet, mens «kasino» er den normerte formen. Forskjellen gjelder skrivemåte og assosiasjoner, ikke tjenestene som omtales.
Holdninger til anglisismer
Offentlig debatt om anglisismer dreier seg ofte om hvorvidt innlånte ord truer norsk. Språkvitenskapelig er spørsmålet mer nyansert. Et lånord erstatter ikke nødvendigvis et eksisterende ord; det kan fylle et hull der norsk manglet en betegnelse, eller det kan leve ved siden av et norsk alternativ med en annen stilistisk valør. Talere som veksler mellom norske og engelske uttrykk gjør det sjelden tilfeldig – valgene følger kontekst, samtalepartner og register.
Hvordan anglisismer undersøkes
Forskere kan sammenligne når en form opptrer, hvem som bruker den, og hvilke ord den står sammen med. Muntlige korpus er særlig nyttige fordi de dokumenterer uttale og spontane valg som ikke alltid kommer til syne i redigert tekst. Et skriftlig korpus viser den redaksjonelle normen; et muntlig viser hva talere faktisk gjør i uformelle samtaler.
Poenget er bruk, ikke renhet. Spørsmålet er sjelden om et lån er «riktig» eller «galt», men hvordan det fungerer i språket og hva talerne bruker det til.
Vanlige spørsmål om anglisismer
Er anglisismer skadelige for norsk?
Forskning viser at lånord i seg selv ikke svekker et språks grammatikk eller uttalesystem. Det som kan utgjøre en trussel er domenetap: at norsk mister bruksområder, for eksempel i akademia eller teknologi, fordi hele feltet drives på engelsk.
Hva er forskjellen på anglisisme og lånord?
Et lånord kan komme fra et hvilket som helst språk. En anglisisme er et lånord eller et påvirkningstrekk som stammer spesifikt fra engelsk. Alle anglisismer er lånord, men ikke alle lånord er anglisismer.
Bruker ungdom flere anglisismer enn voksne?
Studier basert på muntlige korpus viser at unge talere bruker visse engelske uttrykk hyppigere enn eldre, men bildet varierer med domene og situasjon. I noen kontekster, som sosiale medier og gaming, er engelske uttrykk standardvokabular uavhengig av alder.
Hva er et oversettelseslån?
Et oversettelseslån oppstår når et uttrykk gjengis ledd for ledd fra et annet språk: «skyskraper» fra skyscraper, «uttrykk» som kalkerer expression. Resultatet ser norsk ut, men strukturen er hentet fra kilden.