Vindu. Ni bokstaver du bruker uten å tenke over dem, og et rett kikkhull inn i vikingtiden. Ordet kommer fra norrønt vindauga, satt sammen av vind og auga, øye. Et vindu var opprinnelig et hull i taket eller veggen som slapp ut røyk og slapp inn luft, lenge før noen kledde det med glass.
Lørdag: dagen man vasket seg
Ukedagene bærer på sin egen lille historietime, og lørdag er et godt sted å starte. Ordet kommer fra norrønt laugardagr, satt sammen av laug, bad, og dagr, dag. Lørdag var altså opprinnelig badedagen, dagen man gjorde seg ren før søndagen. Ingen av de andre norske ukedagsnavnene har en så konkret, praktisk begrunnelse bak seg.
Tirsdag og guden som ga navnet sitt til ukedagen
Tirsdag er oppkalt etter Tyr, guden knyttet til krig og rettferdig kamp i norrøn mytologi. Mønsteret er ikke unikt for norsk: flere germanske språk har ukedager oppkalt etter guder, mens mange romanske språk i stedet følger latinske planetnavn. Fransk mardi og norsk tirsdag peker altså mot to helt ulike mytologiske univers, selv om begge dagene ligger på nøyaktig samme sted i uken.
Onsdag, forresten, er oppkalt etter Odin, under det eldre navnet hans Wodan. Det er strengt tatt et sidespor her, men det er verdt å vite at norsk har flere slike gudenavn skjult i ukedagene.
Torsdag er oppkalt etter Tor, tordenguden, og fredag etter Frigg eller Frøya, avhengig av hvilken kilde man følger. Til sammen bærer fire av ukens sju dager i norsk navnet til en norrøn guddom, mens søndag og mandag i stedet peker mot sol og måne, og lørdag altså mot en helt praktisk aktivitet.
Samme mønster finnes for øvrig i engelsk, bare med de angelsaksiske navneformene: Tuesday viser til Tiw, Wednesday til Woden, Thursday til Thor og Friday til Frigg. Norsk og engelsk har med andre ord arvet nesten identiske ukedagsnavn fra en felles germansk fortid, lenge før de to språkene gikk hver sin vei.
Sjakk, spillet med et persisk kongenavn i bunnen
Ordet sjakk har vandret usedvanlig langt før det landet i norsk. Det stammer opprinnelig fra det persiske ordet for konge, shah, og kom til Europa via arabisk og videre gjennom gammelfransk, der det etter hvert ga opphav til uttrykket echec. Selve spillet fulgte samme rute fra Persia og sørover og østover til Europa, og navnet fulgte med hele veien.
Kaffe og sukker: to ord fra samme handelsrute
Kaffe kommer fra arabisk qahwa, som ble til kahve på tyrkisk før ordet spredte seg videre inn i europeiske språk. Selve kaffeplanten stammer trolig opprinnelig fra Etiopia, men det var handelen gjennom Det osmanske riket og videre til venetianske havnebyer på 1600-tallet som for alvor åpnet veien inn i Europa, og dermed også inn i de fleste europeiske språk, norsk inkludert. Sukker har en enda lengre reise bak seg: arabisk sukkar går til sist tilbake på sanskrit sharkara, og ordet fulgte handelsruter fra Sør-Asia via den arabiske verden og inn i Europa lenge før noen nordmann hadde smakt på verken kaffe eller sukker.
Sjampo: et ord som kom via britisk kolonihandel
Sjampo har en helt annen og mye kortere reise bak seg enn de foregående ordene. Det kommer fra hindi champo, en bøyningsform av verbet for å massere eller elte, og ble tatt opp i engelsk som shampoo gjennom britisk kolonikontakt i India. Fra engelsk gikk veien videre inn i norsk, en helt annen og langt raskere lånordsprosess enn den som til slutt formet ord som kaffe og sukker.
Legg merke til hvor forskjellig reiseveien er fra ord til ord. Vindu og lørdag har aldri forlatt Norden i det hele tatt, de er norrøne ord som har levd videre i uavbrutt bruk i mer enn tusen år. Sjakk, kaffe, sukker og sjampo har derimot krysset flere språkgrenser og verdensdeler før de endte opp i akkurat den formen du kjenner i dag.
At så ulike opphav, persisk, arabisk, sanskrit og hindi, ender opp side om side i vanlig norsk dagligtale, sier noe om hvor mange kontaktpunkter et språk faktisk har hatt opp gjennom historien. De nedertyske lånene fra hansatiden er et annet, langt tettere lag i samme bygning, og det danske skriftspråket som preget Norge i fire hundre år er nok et tredje.
Ord uten en klar sluttstrek
Ikke alle ord har en like ryddig historie som vindu eller lørdag. Noen etymologier er omstridt blant forskere, andre er rett og slett tapt, fordi de eldste skriftlige kildene ikke går langt nok tilbake i tid til å avgjøre saken en gang for alle. Det gjelder særlig ord som har vandret gjennom mange muntlige mellomledd, der ingen tok seg bryet med å skrive ned nøyaktig hvordan overgangen fra ett språk til det neste egentlig foregikk. Neste gang du sier «lørdag» eller ber om en kopp kaffe, er det verdt et lite øyeblikk å tenke over hvor mange språk og århundrer som egentlig ligger bak akkurat det ordet.
Spørsmål om ordenes opprinnelse
Hva betyr vindu egentlig?
Vindu kommer fra norrønt vindauga, som betyr «vindøye». Ordet viser til en tid da en åpning i vegg eller tak, uten glass, slapp inn luft og lys og slapp ut røyk fra ildstedet.
Hvorfor heter lørdag det den heter?
Lørdag kommer fra norrønt laugardagr, som betyr «badedag». Navnet viser til at lørdag tradisjonelt var dagen man vasket seg, gjerne i forkant av søndagen.
Hvilken gud er tirsdag oppkalt etter?
Tirsdag er oppkalt etter Tyr, en krigsgud i norrøn mytologi. Flere andre germanske ukedagsnavn, som onsdag etter Odin, følger det samme mønsteret med gudenavn i stedet for de latinske planetnavnene mange romanske språk bruker.
Hvor kommer ordet sjakk fra?
Sjakk stammer til sist fra det persiske ordet for konge, shah. Ordet kom til Europa via arabisk og gammelfransk sammen med selve spillet, og har endret form underveis i nesten hvert eneste språk det har passert gjennom.
Er kaffe og sukker beslektede ord?
Ikke direkte beslektet, men de har en lignende reisevei. Kaffe kommer fra arabisk qahwa via tyrkisk, mens sukker går fra arabisk sukkar tilbake til sanskrit sharkara. Begge ordene fulgte handelsruter fra Asia og inn i Europa før de endte opp i norsk.