I skolegårder i Oslos østlige bydeler på 1990- og 2000-tallet festet et sett med språktrekk seg blant unge som få hadde satt et presist navn på ennå. Noen tiår senere er trekkene godt dokumentert, mens navnet på dem fortsatt diskuteres.
Et språktrekk, ikke en dom. Det som omtales her er en beskrivelse av hvordan noen snakker i bestemte miljøer, ikke en vurdering av talerne eller bakgrunnen deres.
En systematisk variasjon, ikke en tilfeldig blanding
Multietnolekt er den vanligste faglige betegnelsen på en talemålsvariant som har vokst fram i flerspråklige og flerkulturelle bymiljøer, der ungdom med ulik språklig bakgrunn snakker sammen i hverdagen. Variasjonen har egne, systematiske trekk i uttale, ordforråd og setningsbygning, og disse trekkene gjentar seg på tvers av talere som ellers ikke deler morsmål. Det skiller multietnolekt fra ren kodeveksling mellom to enkeltspråk: her er det snakk om en egen norsk variant formet gjennom kontakt mellom mange språk samtidig.
Ordstilling som avviker fra hovedregelen
Et av de mest omtalte trekkene gjelder ordstilling. I standard norsk skal verbalet som hovedregel stå rett etter det første leddet i en helsetning, uansett om leddet er subjektet eller noe annet: «I morgen skal jeg dra» følger denne regelen, ofte kalt V2. I multietnolekt er det dokumentert setninger der denne inversjonen uteblir, slik at leddstillingen heller minner om «i morgen jeg skal dra». Trekket opptrer ikke i alle ytringer eller hos alle talere, men det er stabilt nok til å gå igjen i materialet som er samlet inn.
Andre trekk som er beskrevet i litteraturen, gjelder blant annet uttale av enkelte konsonanter og en litt annen bruk av trykk og intonasjon enn i den omgivende bydialekten. Disse trekkene opptrer ikke hver for seg; det er kombinasjonen av flere samtidige trekk som gjør at en ytring gjenkjennes som multietnolekt, ikke ett enkelt kjennetegn alene.
Ord som «wolla» og «jalla» i vokabularet
Vokabularet i multietnolekt henter ord fra flere kilder, deriblant arabisk, kurdisk, tyrkisk og urdu, ved siden av norsk og engelsk. «Wolla», avledet av et arabisk uttrykk som fungerer omtrent som en forsikring om at noe er sant, brukes som en understreking midt i en norsk setning. «Jalla», som opprinnelig oppfordrer noen til å skynde seg, fungerer på lignende vis som en tilskyndelse eller et avbrytende signal. Slike ord blir ikke oversatt av talerne; de settes rett inn i den norske ytringen, omtrent slik en pragmatisk markør som «liksom» eller «sånn» gjør det.
Du finner trolig et par av disse ordene igjen i eget ordforråd, selv uten selv å regne deg som bruker av varianten, fordi enkeltord fra multietnolekt har spredd seg videre til bredere ungdomsspråk.
Rinkebysvenska og andre europeiske paralleller
I Sverige er «Rinkebysvenska» et eldre, kjent navn på en tilsvarende variant knyttet til flerspråklige forsteder i Stockholm, studert av svenske forskere lenge før det norske materialet vokste fram. Sammenligningen er nyttig for å vise at variasjonen ikke oppstår i et isolert norsk vakuum, men det gjør heller ikke de to variantene identiske; ordforråd og enkelttrekk følger de språkgruppene som faktisk er representert i hvert miljø. Tilsvarende varianter er beskrevet i flere andre europeiske byer med lignende innvandringshistorie, uten at det finnes noen felles standard for hvor mange trekk som skal til før noe regnes som en egen multietnolekt snarere enn spredte enkeltord.
UPUS-prosjektet og forskningen ved UiO
Ved Universitetet i Oslo har forskning på norsk multietnolekt vært knyttet til prosjektet UPUS, der blant andre Toril Opsahl har bidratt til å beskrive og analysere trekkene som inngår i varianten. Forskningen har lagt vekt på å dokumentere multietnolekt som en systematisk del av norsk talemålsvariasjon, på linje med dialektvariasjon ellers i landet, snarere enn som en forenklet eller mangelfull versjon av norsk. Forskningen har også sett multietnolekt i sammenheng med hvordan unge i flerspråklige miljøer beveger seg mellom ulike register, avhengig av hvem de snakker med og hvor formell situasjonen er. Samme grunnholdning – at et talespråklig trekk beskrives før det vurderes – går igjen i forskningen på forsterkere og banning i ungdomsspråket.
Striden om selve navnet
«Kebabnorsk» er det navnet som har festet seg i offentlig debatt og i mediene, men mange forskere foretrekker «multietnolekt» nettopp fordi det første ordet knytter varianten ensidig til én matrett og indirekte til én bestemt gruppe innvandrere, mens talerne som faktisk bruker trekkene har svært ulik bakgrunn. Andre mener det folkelige navnet har verdi fordi det er innarbeidet og lett gjenkjennelig, selv om det er upresist rent faglig. Debatten handler dermed minst like mye om hvem som skal navngi et språktrekk, og med hvilken presisjon, som om trekkene i seg selv.
En del av uenigheten handler også om hvem som bruker ordet om seg selv. Enkelte unge tar navnet «kebabnorsk» i bruk med en viss stolthet, som en markør for egen identitet og tilhørighet, mens det samme ordet brukt av utenforstående kan oppleves helt annerledes. Denne dobbeltheten gjør at et enkelt svar på hva som er «riktig» navn, sjelden lar seg gi.
Spørsmål om multietnolekt og kebabnorsk
Hva er multietnolekt?
Det er en talemålsvariant med egne, systematiske trekk i uttale, ordforråd og setningsbygning, som har vokst fram i flerspråklige bymiljøer der ungdom med ulik språkbakgrunn snakker sammen daglig. Trekkene går igjen på tvers av talere uavhengig av morsmål.
Hvorfor kalles det også kebabnorsk?
Navnet oppstod i offentlig og journalistisk bruk og har festet seg i dagligtale, men mange forskere foretrekker «multietnolekt» fordi det ikke knytter varianten til én bestemt gruppe eller kultur på en unøyaktig måte.
Er multietnolekt det samme som dårlig norsk?
Forskningen beskriver multietnolekt som en systematisk variant med egne, konsekvente regler, ikke som mangelfull mestring av norsk. Trekkene følger et gjenkjennelig mønster hos talerne som bruker dem, på samme måte som andre norske dialekter gjør.
Hvilke ord er typiske for varianten?
Ord som «wolla», hentet fra arabisk og brukt som en forsikring om at noe stemmer, og «jalla», som opprinnelig betyr «skynd deg», er blant de mest kjente. Ordforrådet henter ellers fra flere språk avhengig av hvilke som er representert i miljøet.
Hvem har forsket på multietnolekt i Norge?
Ved Universitetet i Oslo er forskningen særlig knyttet til prosjektet UPUS, der Toril Opsahl har bidratt til å beskrive trekkene i varianten og hvordan den fungerer i talespråket til unge i flerspråklige bymiljøer.